Du er her: Prosjekter » Hva skaper ulike forbruksrater av sykehustjenester i Norge

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Søk »

Til toppen av siden

Forskning på aggregerte forbruksdata av spesialisthelsetjenester på kommunenivå fra alle helseforetak i Norge

Dr. gradsprosjektet belyser norske kommuners forbruk av spesialisthelsetjenester med fokus på pleie og omsorgstjenestens, legetjenestens og den samlede primærhelsetjenestens rolle. Analysene justeres for sosioøkonomi og tjenesteforhold og vektes ift inbyggertall eller alders/ kjønnsstandardiseres. Prosjektet har møtt store utfordringer mht kvalitetssikring av data fra Norsk pasientregister (NPR) og har videre vært preget av utviklingsarbeid ift metodevalg og analysestrategi.Kartlegging, innhenting og kvalitetssikring av data fra andre kilder (SSB, NAV mm) har vært tidkrevenede. Det omfattende datamateriet kan vidrebrukes og forventes videre forskningsproduksjon etter stipeendiatprosjektet. En delproblemstilling fra startprotokoll er videreutviklet av universitetsstipendiat Unni Ringberg.

Sammedrag.

"Mange land har de senere årene styrket primærhelsetjenesten for å kunne redusere helsetjenesteforbruket og kostnader. I Norge tok Samhandlingsreformen bl.a. sikte på at mer helsetjenesteforbruk i kommunene skulle bidra til å redusere sykehusforbruket hos eldre.

Med data fra Norsk Pasientregister og Statistisk Sentralbyrå ble benyttet til å undersøke om mer kommunal helsetjeneste var assosiert med lavere sykehusforbruk hos eldre over 65 år i Norge.

Det ble påvist at i perioden 2002 - 2006 var flere pleie- pg omsorgstjenestebrukere (PLO) i kommuner assosiert med flere liggedager i sykehus. For 2009 var flere konsultasjoner hos primærleger relatert til økt poliklinikkforbruk. Videre ble det vist at mengden kommunehelsetjeneste betød lite for sannsynligheten for å bli akuttinnlagt på en medisinsk avdeling, bortsett fra de aller eldste, hvor pleie- og omsorgstjeneste i kommunen indikerte noe lavere sannsynlighet for akuttinnleggelser.

Sykehusforbruket var gjennomgående noe lavere i kommuner langt fra sykehus. Det kan skyldes at primærhelsetjenesten er mer samkjørt i slike kommuner.

Avhandlingen konkludere med at et økt omfang av primærhelsetjenester i seg selv ikke reduserte sykehusforbruket, men heller så ut til å øke det.

Det anbefales at sammenhengen mellom organisering, innhold og resultat av behandlingen må studeres nærmere."


Formidling

  1. Dos long-term care use within primary health care reduce hospital use among older people in Norway? A national five-year population-based observational study.
  2. Is a high level of general practitioner consultations associated with low outpatients specialist clinic use? A cross-sectional study.
  3. Associations between Primary Health Care and Unplanned Medical Admission in Norway. A multilevel analysis of the entire elderly population.

Artiklene er alle publisert i avhandlingen Associations between Primany Health Care- and Hospital Utilization among Elderly People in Norway. ISBM 978-82-90263-62-6

 


Prosjektleder: Trygve Deraas

Norsk English

Topp

Nasjonalt senter for distriktsmedisin. Institutt for samfunnsmedisin, 9037 Tromsø. Telefon: +47 776 45 512