Målsetting

På grunn av høy hjerte-kardødelighet hadde Intervensjonsstudien i Finnmark som målsetting å bedre helse og redusere kardiovaskulær risiko i Intervensjonskommunene. Det skulle tilstrebes å bedre de dårligste gruppenes helsetilstand. Dette skulle skje gjennom intervensjonsprosjekter bygget på medbestemmelse, deltakelse og mestring.

Studiedesign

Dette arbeidet har brukt kvasi-eksperimentell metode fra samme kystområde i Finnmark som ble sammenliknet med en separat gruppe av tre kontrollkommuner. Intervensjonen i 1988. Den ble avsluttet i Båtsfjord i 1991 og i Nordkapp i 1998.

Metode

Det er brukt data fra Finnmarksundersøkelsene i 1974/75, 1987/78, 1990, 1993 og 1996.De to første arbeidene så på effekten av intervensjonen. Endringer i kohorten som møtte både i 1987 og 1993 ble analysert. Endringen i kontrollkommune ble sammenliknet med endringene i ved hjelp av kovariansanalyser. Der siste arbeidet ser på hvordan, intervensjonen plasserer seg i et mer langsiktig perspektiv gjennom tverrsnittsanalyser av kardiovaskulær risiko blant 40-42 åringer som deltok i Finnmarksundersøkelsene i 1974/75, 1987/88. 1993 og 1996.

Resultater

Endringer i kardiovaskulære risikofaktorer i de to intervensjonskommunene som ble analysert i arbeid I og 2 hadde følgende hovedfunn: Når det gjeldet biologiske parametere endret blodtrykket seg mer positivt i Båtsfjord, mens kolesterol og KWI
endringene var mer positive i Nordkapp i forhold tilI kontrollkommunene. I tillegg ble det sett endringer i kaffeforbruk ved betydelig overgang til filterkaffe og forbruket av lettrnelk økte i begge intervensjonskommunene. I Båtsfjord var det i tillegg w økning i fysisk aktivitet blant menn, mens det i Nordkapp ble påvist nedgang i røyking blant kvinner sammenliknet med intervensjonskommunene.

Arbeid 3 viste ingen negative bivirkninger av "Helse og trivsel" prosjektet i Båtsfjord vurdert ut fra opplysninger fra spørreskjema om egenvurdert hetse, trivsel og sosial kontakt. Langtidsperspektivet i arbeid 4 viste at Intervensjonsstudien i Finnmark startet på et tidspunkt da trender for Kardiovaskulær risiko var sterkt fallende. I intervensjonsperioden ble det bare påvist forskjeller mellom Båtsfjord og kontrollkommunene når det gjaldt endringer i blodtrykk. I 1996 var det ingen forskjell mellom intervensjonskommunene.

Konklusjon

Endringene som ble funnet var et resultat av et lavkostnadsprosjekt med bred involvering av frivillige organisasjoner, næringsliv og offentlige etater. Studien viste at det var mulig å bruke interessert helsepersonell og andre lokale medspillere i offentlig og frivillig sektor for å fremme helse og endre risikomønster for hjerte/karsykdom i to fiskevær på Finnmarkskysten.
 

---

Formidling

Lupton B, Fønnebø V, Søgaard AJ, Langfeldt E. The Finnmark Intervention Study. Bether health for the fishery population in an Arctic village in North Norway. Scand J Prim Health Care 2002;20:213-8

Lupton B, Fønnebø V, Søgaard AJ. The Finnmark Intervention Study: Is it possible to change CVD risk factors by community based intervention in an arctic village in crisis?  Scand J Prim Health Care 2003;38:171-86

Lupton B, Fønnebø V, Fylkesnes K, Søgaard AJ. The Finnmark Intervention Study: Do community-based intervention programmes threathen self-rated health and well-beeing? Experiences from Båtsfjord, a fishing village in North Norway? Eur J Public Health 15:1 2005 Feb pg 91-6

Lupton B, Fønnebø V, Wilsgaard T, Søgaard AJ. The Finnmark Intervention Study: Does community Intervention work? Trends in CVD risk factors in Arctic Norway. Nor J Epidemiol 2003;13:65-72

Artiklene ovenfor er benyttet i Beate Luptons doktorgradsarbeid, disputert 2004. "Intervensjonsstudien i Finnmark. Evaluering av lokalsamfunnsbasert hjerte- og kar forebygging i kystkommunene Båtsfjord og Nordkapp." ISBN 82-90262-81-7 2004

---

Prosjektleder: Beate Lupton 
Avsluttet : 2004