Det synes å eksistere et betydelig misforhold mellom den filosofiske medisinske etikken og den moralske forståelsen leger selv har av hva profesjonen innebærer. Problemet er at legenes moralske vurderinger i stor grad skjules bak medisinsk terminologi som er vanskelig å omsette til filosofisk etikk. Sppråket i den filosofiske og den kliniske etikken stemmer ikke over ens, slik at legenes egen opplevelse av moralsk ansvar ikke kommer til syne i tradisjonell filosofisk medisinsk etikk.

 

En vanlig oppfatning av medisinsk etikk er at det dreier seg om tradisjonelle moralfilosofiske normer som anvendes på et bestemt fagfelt; medisinen.

1. Man m å da forsøke å løse moralske dilemma i medisinen ved hjelp av en avveining mellom ulike sentrale prinsipper, som velgjørenhet, å ikke skade, autonomi og rettferdighet.
2. I praksis er det imidlertid ofte vrient å oppdage den medisinske etikken. Hvis du fotfølger en indremedisiner en vanlig dag i klinisk arbeid, er det vanskelig å forst å nøyaktig når og hvor han foretar sine etiske overveielser. Er det idet han ordinerer en ny blodprøve, når han konfererer med sin kirurgiske kollega, eller når han utspør pasienten om hans aktuelle symptomer på visittrunden? Eller kanskje i alle disse situasjonene? Og det er like problematisk å starte ovenfra, med de moralske normene og verdiene fra teoretisk medisinsk etikk. For hvilken hjelp gir idealer som sannferdighet og rettferdighet når legen rekvirerer prøver og forskriver ny medikasjon? Og hvordan skal han bruke autonomiprinsippet når han undersøker magen til en femti år gammel kvinne med akutte magesmerter? Legers hverdag består i liten grad av avgjørelser knyttet til klassiske medisinsk etiske problemstillinger som avsluting av livsforlengende behandling og terminal sedasjon. Og selv om legen i sitt daglige arbeid stopper opp og tar seg god tid til å reflektere over de moralske implikasjonene av situasjonen, er det vanskelig å få veiledning fra tradisjonelle normer og prinsipper fra medisinsk etikk.
3. Man kan lure p å om den medisinske etikken ikke er ment å brukes i hverdagen?

 

• Selv om dette representerer en utbredt forståelse av medisinsk etikk, finnes det i filosofisk litteratur ikke noen generell enighet om medisinsk moralteori. Teoretisk medisinsk etikk omfatter ulike retninger som deontologi, utilitarisme, fire-prinsipp etikken, kasuistikk og omsorgsetikk.
• Beauchamp T.L., Childress J., Principles of biomedical ethics. Oxford: Oxford University Press, 3.utg 1994.

Prosjektet er kontinuert som doktorgradsprosjekt.

---

Formidling

 Agledahl KM, Førde R, Wifstad Å. Clinical essentialising: a qualitative study of doctors' medical and moral practice. Med Health Care Philos 2010;13(2):107-13

Agledahl KM, Førde R, Wifstad Å. Choise is not the issue. The misinterpretation of healtcare in bioetical discourse. J Med Ethics. 2011;37(4):212-5

Agledahl KM, Gulbrandsen P, Førde R, Wifstad Å. Courteous but not curiouse: how doctors' politeness masks their existential neglect. A qualitative study of video-recorded patient consultations. J Med Ethics [Published Online First: 24 May 2011 doi: 10.1136/jme. 2010.041988]

Artiklene ble benyttet som doktorgrads arbeid, disputert 2011. Morally bound medical work. An empirical study exploring moral conditions of doctors' everyday practice. ISBN 978-82-90263-34-3

 

---

Prosjektleder: Kari. M. Agledal
Prosjektet ble avsluttet: 2004
Disputert for PhD 2011