Du er her: Nyheter » 2010 » April » Innstillling fra Helse -og omsorgskomiteen om Samhandlingsreformen

Kontaktinformasjon / For contact

E-mail adress: helen.brandstorp@uit.no, cellphone 99152115

Advisor Frank Remman: +47-77645512

Click for more contact data             

Mailing adress:

Nasjonalt senter for distriktsmedisin, 

Boaittobealmedisiinna našunála guovddáš

ISM; Helsefak; UiT

N-9037 Tromsø

 

Hopp over tips en venn - Hovedinnhold - Topp

Tips en venn

Send

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Søk »

Følg oss på

 

     

 

 

Til toppen av siden

2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | Januar - Februar - Mars - April - Mai - Juni - Juli - August - September - Oktober - November - Desember

Innstillling fra Helse -og omsorgskomiteen om Samhandlingsreformen

23.04.2010

Stortingets komité legger tydelige føringer på utdanningen av helsepersonell: tverrfaglighet og praksisopplæring er sentralt. Da må opplæringsplassene i kommunene knyttes tettere til utdanningsinstitusjonene. Legestudentene skal ut i fastlegekontor, legevakter og sykehjem

Hele innstillingen 212 S (2009 - 2010)

Et sentralt utklipp om utdanning:

3.9 Et kompetent helsepersonell i alle deler av helsetjenesten
Komiteen erkjenner at det vil være stort behov for helsepersonell med god kompetanse i fremtiden, bl.a. på grunn av demografisk, teknisk og medisinsk utvikling og økonomiske forhold. Meldingen angir på grunnlag av fremskrivinger fra SSB/Helsemod at det vil være behov for mellom 95 000 og 135 000 nye årsverk i sektoren fram mot 2030, samtidig som tilgangen av helsepersonell vil øke med om lag 100 000 årsverk. Behovet for økt personellkapasitet inntrer i perioden 2020–2030 samtidig som økningen i antall pleietrengende kommer. Komiteen viser til at framskrivinger fra SSB/Helsemod viser at det vil bli behov for flere nye årsverk fra 2020 enn nåværende utdanningskapasitet kan fylle. Komiteen vil understreke at det må tas hensyn til at det tar flere år å utdanne helsepersonell. Komiteen mener at opptrappingen av utdanningskapasiteten må iverksettes slik at kvalifisert kompetanse er tilgjengelig når volumendringene på behovssiden inntrer. Etter komiteens mening vil ikke samhandlingsreformen lykkes om vi ikke lykkes med utdanningsbølgen. Komiteen mener helsesektoren og utdanningssektoren gjennom de kommende årene må arbeide forpliktende sammen både når det gjelder innretningen av forskjellige fagutdanninger og kapasitet. Komiteen er vel kjent med Kompetanseløftet 2015, og mener at det inneholder viktige tiltak og virkemidler når det gjelder rekruttering og etter-/videreutdanning av helsepersonell. Komiteen mener at de tiltak og ressurser som i dag inngår i Kompetanseløftet, ikke er utformet i samsvar med samhandlingsreformens målsettinger. De desentraliserte studietilbudene må utvikles og utbygges, slik at en kan oppnå gode geografiske fordelinger av helsepersonell. Komiteen vil understreke viktigheten av at kommunene har godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene regionalt om utforming og omfang av den helse- og omsorgsfaglige utdanningen, slik at det blir godt samsvar mellom utdanningstilbud og behov i en stor og voksende sektor. Kompetanseløftet 2015 må derfor bygges videre ut med nye tiltak og økte ressurser som følge av samhandlingsreformen.

Samhandlingsreformen vil også forutsette en kompetansereform innenfor helsevesenet. Dagens forskning og utdanning er sterkt fokusert på spesialisthelsetjenestens behov, og dette må endres. Primærhelsetjenesten, kronikergruppene og det forebyggende helsearbeid må prioriteres langt sterkere innen forskningen. Tilsvarende må helseutdanningene på en helt annen måte enn i dagens utdanning bygge opp under behovet for flere leger, sykepleiere, psykologer m.fl. til kommunehelsetjenesten. Komiteen ber derfor regjeringen medvirke til at bl.a. legestudentenes praksisutdanning i fastlegepraksis, legevakt og sykehjem styrkes. Komiteen mener at studie- og rammeplaner og offentlig finansiering i fagskoler, høyskoler og universiteter må støtte opp om grepene i samhandlingsreformen, slik at alle helseutdanningene gjenspeiler strategier og prioriteringer i den sektoren som utdanningene kvalifiserer for. Utdanningene må få en form og innretting som stimulerer til bedre og mer brukerorientert, tverrprofesjonell samhandling.

Komiteen er enig i at et godt arbeidsmiljø fremmer utvikling av kompetanse og virker rekrutterende, og at heltid, redusert bruk av deltid, god ledelse og mulighet for kompetanseutvikling er noen at de tiltak som bidrar til dette. Det vil også bidra til bedre kontinuitet i helsetjenesten, som gir trygge og fornøyde brukere.

Komiteen mener at tverrfaglighet og god samhandling mellom yrkesgrupper må utvikles videre, og at der det avdekkes hindringer for samhandling – må disse løses snarest. Tverrfaglige team vil bidra til mer helhetlig behandling og kontinuitet i pasienthåndteringen.

Det er, slik komiteen ser det, viktig å understøtte samspillet mellom familie og de frivillige organisasjonene, for å utnytte alle ressurser til pasientens beste.

Komiteen mener det er viktig å få bedre kompetanse og kvalitet på praksisplassene som høyskolene bruker, og viser til samarbeidet som Høyskolen i Vestfold skal sette i gang sammen med Larvik kommune om utdanning av profesjonsveiledere. Disse skal ivareta studentene i kommunehelsetjenesten og sørge for veiledning og oppfølging, noe som komiteen har fått vite mangler mange steder. Slike tiltak bør videreutvikles for å bedre interessen og øke rekrutteringen til primærhelsetjenesten. Komiteen mener at nye og endrede roller for helsepersonellet og endringer i oppgavefordelingen på sikt kan føre til etablering av helt nye utdanninger med vekt på tverrfaglighet og forebygging.

Komiteen vil understreke at trening i tverrprofesjonelle samarbeidssituasjoner må skje gjennom god praksisopplæring. God praksisopplæring fordrer tett og formalisert kontakt på alle nivå mellom dem som skal utdanne helsepersonell, og dem som utfører praksisopplæringen i helsesektoren. Komiteen viser til at det fra universiteter og høyskoler meldes om store utfordringer med å skaffe nok praksisplasser.

Komiteen mener at for å få gode samhandlere må praksisopplæringen i større grad skje for eksempel i lokalmedisinske sentra, fastlegepraksis, legevakt, sykehjem og omsorgsboliger. Komiteen viser til at i spesialisthelsetjenesteloven er ivaretakelse av utdanningsoppgaver én av fire lovfestede hovedoppgaver. Dette gjelder ikke for kommune- og tannhelsetjenesten. I lovene som regulerer henholdsvis kommune- og tannhelsetjenestene, er det kun formulert en medvirkningsplikt. For å skaffe praksisplasser som igjen fører til at det utdannes gode samhandlere, er det, etter komiteens mening, behov for at kommunene gjennom lovverket får et tydelig ansvar for praksisopplæring. I dag er det svært få formaliserte avtaler mellom utdanningsinstitusjonene og kommune- og tannhelsetjenesten. Komiteen understreker at elever og studenter i helsefag gjennom teori og praksis må erfare at kommunehelsetjenesten er en interessant arbeidsplass, hvor det drives kunnskapsbasert behandling og rehabilitering, hvor brukerens behov er i fokus, og hvor det er utviklingsmuligheter for helsepersonell.

Komiteen mener at det, i tillegg til utvikling av kvalitetsmåling og indikatorer for kvalitet i kommune- og spesialisthelsetjenestene, bør utvikles og tas i bruk kvalitetsindikatorer for praksisopplæringen.

Både på kommunalt og statlig forvaltningsnivå er det etablert omfattende medvirkningsordninger for ansatte og deres organisasjoner. Disse ordninger omfatter de ulike delleveranser i helsetjenesten og er ikke rettet inn mot helhetlige pasientforløp. Komiteen understreker viktigheten av at ansattes organisasjoner trekkes inn i arbeidet med samhandlingsreformen, og at medarbeidernes ansvar for helheten i tjenestene og ansvarsvekslingene mellom aktørene gjøres til et tema.

Komiteen mener at sykepleierdekningen samt dekningsgraden av helsefagarbeidere og andre faggrupper gradvis må økes. Karriereordninger vil kunne gjøre det faglig utfordrende for spesialsykepleiere og andre å jobbe videre i helse- og omsorgstjenesten i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener andelen ufaglærte må reduseres, og at det må etableres et kunnskapsløft for de ufaglærte som i dag jobber i kommunehelsetjenesten. Kompetanseløftet 2015 må derfor endres og styrkes for å ta høyde for utfordringene som samhandlingsreformen innebærer.
 

Norsk English

Topp

Nasjonalt senter for distriktsmedisin. Institutt for samfunnsmedisin, 9037 Tromsø. Telefon: +47 776 45 512