Inntektspreferanser blant unge leger

16.09.2015

16.09.15: Et stort flertall blant unge, norske leger foretrekker inntektssystemer som er mindre aktivitetsbasert (takstbaserte) enn de som tilbys i dag. Dette viser en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Human Resources for Health. Resultatene er i tråd med funn i liknende internasjonale studier.

Et fellestrekk ved de fleste helsesystemer er bruken av aktivitetsbasert betaling for legers arbeidsinnsats. Hovedmodellen for betaling av norske allmennlege er basert på den enkelte leges produktivitet. De betales stykkpris for pasientbehandling og per capita-tilskudd for hver innbygger på sine lister. Sykehusleger har på sin side en grunnlønn som suppleres med relativt høye tillegg som kompensasjon for lang og uregelmessig arbeidstid.

Mange ønsker en kombinasjon av fast og aktivitetsavhengig inntekt

Dagens inntektssystemer var de minst foretrukne, både i sykehus (16,6%) og i allmennpraksis (19,7%). Kontrasten "fastlønn" oppnådde marginalt høyere tilslutning. Omlag halvparten av de spurte foretrakk et hybridalternativ med en fastlønnsandel kombinert med en mindre aktivitetsbasert andel enn dagens.

Tilpasning, kjønn eller personlighet?

Målet med studien var å studere yngre legers preferanser for ulike inntektssystemer
før de eventuelt tilpasser sine preferanser til det systemet de erfarer når de kommer ut i jobb. Undersøkelsen er gjennomført blant siste års medisinerstudenter og turnusleger. Mer spesifikt undersøkes (a) eventuelle kjønnsforskjeller i inntektssystempreferanser og (b) i hvilken grad personlighetstrekk bestemme preferanser for ulike inntektssystem.

Undersøkelsen viser at når aktivitetsavhengigheten i inntektssystemet ble redusert, steg appellen blant kvinner og blant mindre prestisjeorienterte, risikotolerante og innsatstolerante respondenter. Status- og inntektsorienterte respondenter foretrakk dagens aktivitetsbaserte inntektssystem.

Bør helsemyndighetene bry seg?

Artikkelen inneholder en diskusjon om hvorvidt helsemyndighetene bør ta hensyn til unge legers inntektssystempreferanser. Sett fra helsemyndighetenes side er et optimal betalingssystem det som best bidrar til å forbedre pasienters helse, - ikke legens inntekt. Hvis systemet i tillegg holder kostnadene nede, er det absolutt å foretrekke. I utgangspunktet kan man dermed tenke at det verken er overraskende eller bekymringsfullt at unge leger viser en viss grad av misnøye med dagens inntektssystemer. Resultatet kan tyde på at helsemyndighetene gjør en god jobb med å beskytte pasientenes interesser. Men hvis legenes misnøye reduserer motivasjonen for å arbeide i ulike deler av helsetjenesten, kan dette ha negative konsekvenser for kvaliteten på pasientbehandlingen som tilbys, og muligens også skape utfordringer med rekruttering og stabilitet.

Artikkelen er skrevet av forskningsleder Birgit Abelsen ved NSDM og professor Jan Abel Olsen ved ISM, UiT Norges arktiske universitet. Den kan i sin helhet leses her: http://www.human-resources-health.com/content/13/1/69