Et spennende eksperiment

20.12.2016

20.12.16: Tarmbakteriers betydning for helsen har kommuneoverlege på Bjarkøy, Frank Hilpüsch, forsket på i flere år nå. Sammen med leger på Harstad sykehus eksperimenterer han med å hjelpe diarésyke, ved å sprøyte avføring fra friske mennesker opp i tarmen. Resultatene er svært lovende!

Frank Hilpüsch (bildet) tar tak i de utfordringer han møter og skriver:

Forskning omkring tarmfloraens betydning for kroppens helse og utvikling av sykdom syns jeg har vært meget inspirerende. Kanskje litt uvanlig for en kommunelege i en liten øykommune som  Bjarkøy. Men ideen oppsto da jeg selv i løpet av et år hadde tre pasienter som utviklet irritabel tramsyndrom (IBS) etter gjennomgått gastroenteritt. Derfor ville jeg undersøke nærmere om en reell dysbiose (ubalanse i tarmfloraen) kunne være årsaken  og om denne da kunne vellykket behandles gjennom en faeces transplantasjon/ faekal mikrobiotisk transplantasjon (FMT). Det vil si innsprøytning av avføring med frisk bakteriesammensetning.

I fire år har jeg forsket på dette sammen med min kollega Peter Holger Johnsen, medisinsk avdeling UNN Harstad. Rasmus Goll ved gastroenterologisk seksjon UNN Tromsø, Per Christian Valle, UNN Harstad og Birgit Abelsen ved Nasjonalt senter for Distriktsmedisin er våre veiledere.

REFIT studien

Studien har vi kalt REFIT-studien (Recallibrating intestinal microflora in IBS by fecal microbiota transplantation). Det er den første dobbelblind placebokontrollerte studien i sitt slag som undersøker effekten av FMT ved IBS.

For å avdekke eventuell annen sykdom enn IBS ble alle pasientene koloskopert og det ble tatt en god del biopsier fra tilsynelatende frisk tykktarm slimhinne.

Resultatene fra den histologiske analysen avdekket at 4 av 87 pasienter ikke hadde IBS, men derimot microskopisk kolitt, altså en inflammatorisk tarm sykdom. Dette var viktig å finne ut, da det fins behandlingsmuligheter med enterale steroider.

Mikroskopisk kolitt

Mikroskopisk kolitt er en lite kjent og relativ nylig oppdaget entitet som oftest forekommer blant eldre, over 60 med langvarig diarétilstand. Pasientgruppen, kroniske mage- tarmplager, og vedvarende diare er høyst relevante for oss allmennleger.

Vår artikkel, 'Microscopic colitis: A missed diagnosis among patients with moderate to severe irritable bowel syndrome'  ble publisert i Scandinavian journal of Gastroenterology. Den konkluderer med at pasienter med langvarig vandig diaré, hvor annen årsak til plagene er avklart, bør tilbys minst en koloskopi med omfattende biopsitaking fra hele tykktarmen, for å utelukke mikroskopisk kolitt.

Resultatene til Refit-studien er ikke helt klare enda, men ser svært lovende ut. I tillegg til IBS symptomene hos våre studiedeltakere har vi samtidig undersøkt effekt av FMT behandling på utmattelsessymptomer og livskvalitet blant deltakerne i vår studie. Utmattelse, redusert livskvalitet ledsager ofte pasienter med IBS.  Også her ser det ut til at vi får spennende resultater og dette er jo i høyeste grad relevant for allmennleger.

Teknikken

Teknikken for å administrere FMT gjennom enemasett, har vi allerede utviklet i forbindelse med Refit-studien og er per i dag lett å anvende. Behandlingen er så å si komplikasjonsfritt og innebærer svært få mulige sideeffekter for pasientene. Dessuten har vi utviklet gode prosedyrer for valg av egnede donorer.

Var selv prøvekanin

Våren 2016 ble det tilfeldigvis påvist at jeg selv var bærer av en multiresistent E. Coli- stamme i min tykktarm (ESBL). Dette ble en utfordring, både i forhold til min egen forskning samt mitt virke som fastlege. Jeg bestemte meg derfor å forsøke å dekolonisere min multiresistente E. Coli stamme gjennom en faeces transplantasjon.

Behandlingen ble meget vellykket, og jeg er nå kolonisert av en vanlig E. Coli-stamme, mens den multiresistente typen er blitt borte. Behandlingen var helt ukomplisert og medførte ingen uventede sideeffekter. Ut i fra søk i litteraturen er jeg blant de første i verden som har gjennomført et slikt dekoloniseringsforsøk.

Det fins ingen kontrollerte studier så langt som har undersøkt muligheten for dekolonisering av multiresistente tarmbakterier gjennom faeces transplantasjon. Dette ble da bakgrunn for vår nyeste studie, hvor vi skal forsøke å dekolonisere kronisk ESBL bærerskap blant pasienter som mottar behandlingstilbud fra rehabiliteringsavdeling ved Unn Harstad  eller et kommunalt pleie- omsorgstilbud i Harstad og omegn.

Studien heter: The North Norwegian study on decolonization of multiresistant gut bacterias.

Nytt stipend

Vi har mottatt forskningsstøtte fra Odd Berg stiftelsen I Tromsø på kr 150.000 for å kunne komme i gang med den neste studien. Søknad til Regional etisk komite er underveis og vi håper å kunne påbegynne studien våren 2017.

Selv om begge studiene er noe utenom det vanlige for en allmennlege, mener jeg at de er av stor allmennmedisinsk betydning da begge omhandler pasientgrupper som primært allmennlegen må forholde seg til og ofte følge opp over lang tid. Om det da altså kunne utvikles et nytt, enkelt, billig og effektiv behandlingstilbud gjennom faeces transplantasjon, så ville det vært veldig fint.