Et prosjekt om fenomenet: mange ulike temaer pr konsultasjon.

Jeg har over tid registrert at pasientene tar opp stadig flere temaer/problemer ved hver konsultasjon.  For ca 6 år siden  registrerte  jeg dette for meg selv over et par dager, og fant at antall problemstillinger ved en vanlig konsultasjon var 2,3, og ved ø.hj konsultasjon 1,5.  I forrige uke gjorde jeg en ny slik enkel registrering for meg selv over 2 dager, og fant nå 2,6 problemstillinger ved vanlig time, og 1,6 ved ø.hj. time.

 

Mine enkle tellinger viste en spredning fra 1til 6 problemer pr konsultasjon. De fleste med mange problemer var velkjente pasienter over 50 år med flere diagnoser, men det var også mere ukjente pasienter som hadde samlet opp spørsmal på forhånd. Alle hadde en blanding av bagateller og mere alvorlige spørsmal.  Mitt inntrykk er at ingen reflekterte over at dette kan ta tid og evt. skape forsinkelser.
Dermed oppstår det etter min erfaring flere utfordringer:
- Hvordan sikre at kvaliteten på arbeidet blir bra, også på problem nr 2,3,4, 5 og 6?
- Hvordan kommunisere med pasientene på en god mate?
- Hvordan sikre oppfølgingen?
- Hvordan holde tiden, og unngå forsinkelser og frustrasjoner for både pasienter, medarbeidere og legen?

 

Min grunnutdannelse manglet opplæring/trening i dette, og i all min videre- og etterutdannelse har kun en foreleser berørt dette emnet.  Mine studenter  i 10 termin virker uforberedt på dette fenomenet, og forteller stort sett at dette har de ikke fått undervisning i på studiet.  Jeg kan heller ikke huske å ha lest fagartikler eller andre publikasjoner der dette har vært spesifikt omtalt.  Og alle de rollespill med pasient/lege jeg har observert i utdannelsenlvidereutdannelsen har kun omhandlet konsultasjoner med en enkelt problemstilling.
Dette fenomenet tror  jeg er nokså utbredt, og en gradvis økende utfordring over tid. Dette må derfor den enkelte lege forholde seg til hver dag. Min teori er at bevisstheten om dette er varierende blant legene.  Videre at dette gjøres på nokså ulike måter, med ulike resultater og effekter.   En Iøsning har vært omtalt i media nord i landet for noen år siden, der kollegaer har laget plakater  på venterommet om at pasientene ikke kan ta opp mer enn en problemstilling pr konsultasjon. Dette kom i lokalavisen med dertil hørende kommentarer. En langt vanligere Iøsning er å utsette/kommer for sent/hoppe over lunsjen.  Å henvise videre til spesialist  problemer sam utmerket godt kan Iøses hos fastlegen er en annen mulig strategi.
De kollegaer jeg har snakket  med har i varierende grad samme erfaring som meg, med ingen/minimal utdanning eller kursing i denne problemstillingen. Jeg har i tillegg en mistanke  om at dette fenomenet ikke er like utbredt aile steder.  Jeg er usikker på hva dette kommer av, men min lille erfaring er at mindre steder  og utkanter har mindre av dette.  Et praksisbesøk på mitt gamle arbeidssted i Lofoten for 4 år siden styrket  meg i dette.  Legen jeg var hos hadde denne dagen 17 pasienter. 15 tok kun opp ett problem, 2 tok opp to problemer.
Jeg har agsa gjort litteratursøk i Tidsskriftet,  Pubmed, og Google Scholar.  Ulike søkerord er brukt, der konsultasjon er kombinert med multiple, flere, ulike, problemstillinger, temaer. Jeg har prioritert søk på norske/nordiske  referanser, da jeg tror rammer rundt legekontoret og drift bør være mest mulig likt vårt.  Det har ikke lykkes meg å finne litteratur som spesifikt berører mitt emne.  Det finnes imidlertid  mye litteratur omkring tidsbruk og konsultasjonshyppighet i allmennmedisin. Ingen av de referanser jeg har funnet har tatt opp temaet flere problemstillinger pr konsultasjon. Dette styrker min mistanke om at denne problemstillingen er lite belyst i undersøkelser hittil.
Alt dette  har gjort at jeg ønsker å bruke en del tid til å gå nærmere inn i denne problemstillingen, for å få svar på en del sentrale spørsmal. Dette er spørsmal både av teoretisk og praksis art.

Spørsmål: (Flere kan dukke opp underveis)  
Er dette en vanlig erfaring has allmennlegene?
Kan man fremskaffe tall pa dette? Både før og nå?
Er det forskjell på ulike Ieger? Alder? Kjønn? Erfaring? Listelengde? Praksissted? Hva finnes av relevant  forskning og litteratur om dette?
Hvilke type pasienter dreier  dette seg særlig om ? Hvilke utfordringer gir dette i den daglige drift?
Hvilke Iøsningsstrategier har legene? Systematiske forskjeller her? Forskjell mellom by og land?
Hvordan er resultatene av ulike Iøsningsstrategier? Forskjell by og land? Hvordan blir dette  behandlet i studiet  på ulike steder i Norge?
Hvordan blir dette behandlet i videre- og etterutdannelsen?
Hvordan oppleves dette av de helt ferske legene 1 turnuskandidatene? Hvordan oppleves dette av andre Ieger? Systematiske forskjeller her?

Metode:
1: Ved søk på og gjennomgang av relevant litteratur og eksisterende undervisningsopplegg. Her er jeg interessert i både beskrivelse av selve fenomenet og evt. teorier om hvorfor det har utviklet seg.
2: Ved hjelp av tilpasset verkttøy utføre en kartlegging av problemstillingene has ulike Ieger pa ulike steder i Norge. Her kan jeg bruke anmerkning av antall problemer pr pasient på bade vanlige timer og ø.hj timer ved et enkelt skjema lik det jeg brukte. Dette kan først gjøres sam en pilotunderstakelse  over 3-4  dager hos 4-5 kollegaer i Oslo først, for å få erfaring.  Siden kan dette  utvides til flere kollegaer i ulike praksiser andre steder i landet, også med utvidet spørsmålsstilling.   Jeg ønsker her  i første omgang å kontakte kollegaer i Lofoten og Vesterålen.
Også intervjuer og gruppesamtaler i focusgrupper kan tenkes brukt her.  Turnusleger og ferske Ieger vil også være særlig  interessante grupper.
3: Ved å lage en plan og metode for registrering over tid fremover, for å se videre utvikling over tid.

---

Formidling

Artikkel om hans prosjekt kan du lese i NSDM nyhetsartikkel 31.03.2016: 'Siden jeg først er her'

---

 

Prosjektleder: Arnulf Heimdal
ePhorte:2013/5780
EUTRO: 7510.00066